Sparetips

Strømforbruk for husholdninger.

stromsparing_husholdning_2

Seks EFFEKTIVE investeringer

De mest effektive tiltakene for å spare energi krever investeringer, men er som regel svært lønnsomt både for deg og lommeboken.

1. Installer varmepumpe
Varmepumper gir 2-3 ganger så mye energi ut i form av varme som man putter inn i form av strøm. Det betyr at en varmepumpe kutter strømforbruket til oppvarming dramatisk, med de fordelene det har for lommeboka og klimaet.

effektive_invest_1

Den vanligste typen varmepumpe er luft-til-luft, som henter varme fra utelufta og avgir det til innelufta. Andre vanlige typer er luft-til-vann og vann-til-vann.

Luft-til-luft varmepumper renser også lufta ved at de filtrerer vekk partikler i innelufta. Derfor har mange astmatikere og allergikere god nytte av en varmepumpe.

Det finnes mange ulike varmepumper og leverandører. Så orienter deg godt om hvilken effekt systemet har, hvordan de håndterer norsk klima osv. På enova.no finner du en kjøpsveileder som gir god hjelp til riktig investering.

 

 

 

2. Oppvarming; Installer styringssystem

Oppvarming utgjør ifølge SINTEF 64 prosent av det totale energiforbruket i en bolig. Det er med andre ord her tiltakene har størst effekt på lommeboken og miljøet. Med et styringssystem kan du bruke elektrisiteten der du trenger den når du trenger den.

effektive_invest_2

Det finnes enkle og billige, og mer avanserte og kostbare styringssystemer. Med termostatstyring kan du holde romtemperaturen relativt konstant. Med nattsenking justeres temperaturen ned når det passer deg.

Et tidsur kan du få til under hundrelappen og det kan gi deg besparelser på det mangedobbelte. Monterer du en termostat i tillegg til tidsur kan du redusere romoppvarmingskostnadene med ca 8-10 prosent for natt og 15-20 prosent for dag, ifølge Enova. Et sentralt styringssystem er enda bedre, men en større investering. Enova gir 20 prosent investeringsstøtte (maksimalt 4000 kroner) til styringssystemer.

Vurder kostnader opp mot brukervennlighet og miljøeffekt. Selv de mer avanserte og fleksible systemene ”avskrives” relativt raskt. Da blir det ren sparing de neste årene. Miljøet spares fra første dag.

 

3. Belysning; Installer styringssystem
Belysning utgjør ifølge SINTEF 6 prosent av energikostnadene i en bolig. Ifølge Enova er det mulig å effektivisere bruken av lys, slik at forbruket halveres. En bolig på 120 kvm bruker i dag vanligvis ca 2.500 kWh til belysning. Ifølge Nord Pool kostet 1 kWh 88 øre i snitt inkludert nettleie og avgifter i perioden 2010-2012.

effektive_invest_3

Det finnes en rekke systemer som kan styre belysningen via fjernkontroll, pc eller tidsur, dagslysfølere og bevegelsessensorer. Lysdimmere bidrar til redusert strømforbruk og lengre levetid på pærene.
Investering i styringssystem blir mindre om dette gjøres i forbindelse med annen oppgradering av belysning og elektrisk anlegg.

 

 

 

 

4. Etterisoler vegger og tak
Hvis huset ikke holder godt på innetemperaturen, bør det isoleres. Da hjelper det lite med termostater og nattsenking.
effektive_invest_4Med en termograf kan en fotografere varmestrålende og se nøyaktig hvor det trekker mest, og dermed hvor det bør isoleres.

En enklere metode er å sjekke med fuktig hånd når det blåser utendørs. Det viktigste er som regel å få etterisolert loftet og tettet sprekker i isolasjonen rundt vindus- og dørkarmer.

Å etterisolere loftet er et forholdsvis enkelt, effektivt og billig tiltak som du sparer inn på få år.
Å øke tykkelsen på isolasjonen i vegger, golv og tak er det lettest å gjøre noe med når du bygger nytt eller bygger om. Men det går også an å blåse inn ekstra isolasjon i tak, vegger og gulv som allerede står der.

 

 

5. Skift vinduer

Vinduer utgjør i snitt 40 prosent av varmetapet i en bolig, selv om de normalt kun dekker 5-10 prosent av ytterflaten.
effektive_invest_5Vinduets U-verdi angir varmeisoleringen. I 1987 ble kravet i byggeforskriften til U-verdi redusert til 2,4. I dag anbefaler Enova en U-verdi på under 1.

Hvis vinduene er dårlige og trekkfulle vil utskifting gjøre mye for miljøet både inne og ute, men er ikke alltid like økonomisk lønnsomt. Investeringen må vurderes mot miljøhensynet og de nye vinduenes levetid som normalt er 20-30 år.

Har du gamle vinduer kan det være lønnsomt å restaurere vinduet, bruke tetningslister, samt skifte det innerste glasset. Det kan ifølge fagfolk gi tilnærmet samme U-verdi som å skifte hele vinduet, og vil være mer lønnsomt. 100 år gamle vinduer er laget av trematerialer som etter renovering vil ha en levetid på ytterligere 100 år.

 

 

6. Kjøp energieffektive hvitevarer og elektronikk
effektive_invest_6Hvitevarer og elektronikk utgjør ifølge SINTEF 10 prosent av strømforbruket i en vanlig husholdning. Det er store forskjeller på strømforbruket, så vær bevisst på dette når du kjøper nytt.

Se sparetips fra seks lokale helter stromsparing_lokale_helter_4